Kanskje kommer Uber – adgangen til å tildele enerett etter nytt lovforslag på yrkestransportområdet

21.04.2019

Av: Børge Breimo Helstrøm

Kommer Uber til Bodø?

Det er spørsmålet på manges lepper nå om dagen etter at regjeringen på onsdag la frem forslag til endringer i yrkestransportloven i Prop. 70 L (2018–2019) til store protester fra drosjenæringen.

I Avisa Nordland ble det 10. april skrevet at forslaget åpner for Uber, før stortingsrepresentant Dagfinn Olsen den 11. april tilbakeviste at Bodø var omfattet av regelendringen.

Vi skal se nærmere på hvilke hindringer som kan ligge i veien for Ubers etablering i Bodø. Flere av problemstillingene har også relevans for andre byer med tilsvarende demografi som Bodø.

Den kanskje største endringen etter lovforslaget er opphevingen av den såkalte «behovsprøvingen» ved tildeling av drosjeløyver. Etter gjeldende rett er det opp til fylkeskommunene å bestemme hvor mange drosjebiler det er behov for i det enkelte løyvedistrikt. Fra og med 1. juli 2020 er det imidlertid fritt frem for å etablere seg drosjeløyvehaver, forutsatt at man oppfyller de objektive krav for å inneha løyve.

Lovforslaget forutsetter i utgangspunktet fri konkurranse om drosjepassasjerene i hele landet, men fylkeskommunene er gitt adgang til å tildele enerett for en eller flere løyvehavere i den enkelte kommune forutsatt at

(i) kommunens innbyggertall er under 20 000 og har en befolkningstetthet lavere enn 80 personer pr kvadratkilometer og

(ii) det er «nødvendig».

Eneretten medfører i praksis et forbud for andre løyvehavere til å tilby drosjetjenester innenfor enerettsområdet.

Det første vilkåret beror ikke på skjønn og vil neppe skape store uklarhether. Der vilkåret ikke er oppfylt er det forutsatt at det foreligger tilstrekkelig kommersielt inntjeningspotensial etter en deregulering.

For vilkår nr. 2 er poenget at i de kommunene der bruk av eneretter er tillatt, må fylkeskommunene likevel gjøre en konkret vurdering av om det faktisk er nødvendig å tildele en enerett, eller om det er muligheter for at markedet selv vil levere et tilfredsstillende drosjetilbud.

Det er forutsatt at fylkeskommunenes avgjørelse treffes i form av forskrift.

Inngangsvilkåret for at Nordland fylkeskommune skal velge å tildele enerett i Bodø kommune er til dels oppfylt. Bodø kommune har mer enn 20 000 innbyggere, men befolkningstettheten var ifølge SSBs tall fra 2013 på 38 personer pr kvadratkilometer.

Spørsmålet er da om det for Bodøs del er «nødvendig» av Nordland fylkeskommune å tildele enerett innenfor Bodø kommunegrenser.

At svaret på det spørsmålet er «ja» er langt fra åpenbart.

Selv om det i Bodø kommune er en befolkningstetthet på 38 personer pr kvadratkilometer, har tettstedet Bodø hele 2911 personer per kvadratkilometer. Det er også i tettstedet Bodø at hele 80% av kommunens befolkning bor og hvor kommunens trafikknutepunkter er. Videre bor det altså mer enn dobbelt så mange personer i kommunen som terskelen i vilkår nr. 1 oppstiller.

Drosjemarkedet i Bodø kommune består nesten utelukkende av etterspørselen som kommer fra tettstedene i kommunen. Å oppstille en vidtgående etableringshindring basert på behovet for drosjeberedskap i små grender som Kjerringøy og Saltstraumen vil vanskelig anses som «nødvendig» all den tid fylkeskommunen vil ha anledning til å kjøpe persontransporttilbud utover det markedet tilbyr. Det kan også stilles spørsmål ved om tildeling av enerett i en kommune som Bodø er et lovlig inngrep etter EØS-retten. Gitt at enerett vil være et egnet virkemiddel vil tiltaket her likevel gå lengre enn hva formålet tilsier.

Skal nødvendighetsvilkåret ha noe innhold må det nettopp være å hindre at fylkeskommunene tildeler enerett i kommuner som Bodø, som etter norsk målestokk har både en stor befolkning og høy befolkningstetthet.

Da gjenstår det å se hvordan landets fylkeskommuner velger å anvende regelverket og om Uber, og lignende selskap, finner det nye regelverket spiselig ut fra sine forretningsmodeller.

For spørsmål eller ønske om bistand, ta gjerne kontakt med: