Nyhetsbrev – foreldelse og utbedring av mangler – ny dom fra Høyesterett

25.01.2023

Av: Tobias Solli Arnøy

Foreldelse, reklamasjon og utbedring av mangel – avsluttes foreldelsesfristen ved utbedring? Ny dom fra Høyesterett om en praktisk problemstilling

Ved kjøp og salg av boliger, løsøre eller andre formuesgoder kan det oppstå feil og mangler. Ved krav etter mangler gjelder det for alle typer kontrakter to viktige regelsett man må passe på – reklamasjon og foreldelse.

Reklamasjonsreglene varier fra hvilke avtaleparter og kontrakter som benyttes. For eksempel er hovedregelen 2 år maksimal reklamasjonsfrist ved alminnelig kjøp, mens det gjerne er lengre frister når en av partene er forbruker eller hvor standarder i entrepriseretten benyttes. I tillegg til den absolutte – maksimale – reklamasjonsregelen løper det en såkalt relativ frist. Den innebærer kort sagt at man i tillegg må reklamere normalt «innen rimelig tid» etter at man oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Ofte mener man med «innen rimelig tid» 1-3 måneder, men dette kan avhenge av hva slags kontraktsforhold det gjelder og om den som reklamerer er profesjonell eller forbruker. Det kan også i enkelte kontraktsforhold være kortere frister.

Foreldelse er lovregler må man også må passe på – uavhengig av reklamasjonsreglene nevnt ovenfor. Selv om man kan reklamere tidsnok etter reglene nevnt ovenfor, kan kravet være tapt etter reglene om foreldelse. Foreldelsesreglene går enkelt sagt ut på at krav er tapt etter 3 år fra levering eller mislighold, men hvor det kan gis en tilleggsfrist på 1 år fra man oppdaget eller burde ha oppdaget kravet. I tillegg kan man avtale en lengre foreldelsesfrist, eller at foreldelse avbrytes ved at skyldner erkjenner forpliktelsen.

En praktisk problemstilling er hvor entreprenør, selger eller annen som har ytt en ytelse, ønsker å utbedre en mangel og eventuelt går i gang med utbedringsforsøk. Hva skjer med foreldelsesfristen nevnt ovenfor – er det en fristavbrytende erkjennelse?

Høyesterett har i en helt fersk dom uttrykt at det ikke er så enkelt. Saken gjaldt et søksmål mellom byggherre og entreprenør. Enkelt sagt hadde entreprenøren overfor byggherre i e-post uttrykt at entreprenøren ville ta ansvar for at feil og mangler ble utbedret så raskt som mulig. Deretter hadde entreprenøren igangsatt en rekke utbedringsforsøk. Spørsmålet var altså om foreldelsesfristen ble avbrutt ved disse handlingene.

Høyesterett formulerte en generell regel om at utbedring av en mangel kan være en erkjennelse som avbryter foreldelsesfristen. Det avgjørende er om det er grunnlag for å konstatere at skyldneren ved ord eller handling positivt og noenlunde klart har erkjent den aktuelle forpliktelse. Det er altså ingen automatikk i at utbedringsforsøk er en fristavbrytende erkjennelse, noe Høyesteretts flertall mente ikke var gitt i den aktuelle saken.

Høyesteretts avgjørelse innebærer at det ikke alltid være lett å avgjøre om et utbedringsforsøk eller lovnad om utbedring er en fristavbrytende erkjennelse. Et praktisk råd er derfor at det mellom partene avtales fristutsettelse for foreldelsesfristen selv om det igangsettes utbedringsforsøk.

For spørsmål eller ønske om bistand, ta gjerne kontakt med: